Viktig melding!

Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:

  • Bilder vises ikke
  • Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
  • Innhold som ikke vises riktig
  • Utdatert eller feilaktig informasjon
  • Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
  • Feil eller uventet oppførsel
  • Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer

Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.

Flere bilder av Multe
Multe

Molte - Rubus chamaemorus

Navn Molte
Samisk navn Láttat, Luomi
Latinsk navn Rubus chamaemorus
Familie Rosefamilien, bjørnebærslekta
Herdighetssone
Frøbehandling KS4
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende staude
Ytelsesevne 2
Jorddekkende egenskap 2
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet H+H

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Bladfellende staude med krypende jordstengler som blir ca 15 cm høy. Hovedsaklig en skandinavisk plante, som sjelden setter frukt andre steder. Som hovedregel finnes det han- og hunblomster, men det finnes tvekjønnede og ukjønnede planter. Insekt- og vindbestøves, der temperatur og luftfuktighet under blomstring har stor betydning for om det blir et "godt molteår". Kan spre seg voldsomt via jordstengler, og en kan risikere å finne ei hel myr kun bestående av blomster fra en hanplante. 10-15% hanplanter trengs for å bestøve 85-90 % hunplanter. Moltebær som egentlig er en stenfrukt er svært rike på c-vitamin. Ferske og tørkede blader kan benyttes som et tesubstitutt. Moltekart modner ikke hvis det plukkes for tidlig. Molte vokser på allslags myr og i myrlendt skog - særlig i fjellet nordpå. Tåler ikke kalkholdig jord. Størst molte med best kvalitet får man ved temperaturer rundt 10°c.

Formering av molte

: Lett
: Noe vanskelig
: Svært vanskelig

Frø : Frøformering er uvanlig, siden planter fra frø bruker opptil 7 år på å danne bær og kjønn kan stadfestes.

Deling : Deling av rotstengler tidlig på våren, eller rett før bladavfall på høsten.

Stiklinger : Semimodne stiklinger i juli og august. Høy luftfuktighet.

Molte sorter

Apollen: (Hankjønn) Kan bestøve både 'Fjellgull' og 'Fjordgull'. Middels stor med god spredningsevne. Middels mange blomster med mange pollenbærere. Middels tidlig blomstring (Andøya, Norge).
Apolto: (Hankjønn) Kan bestøve både 'Fjellgull' og 'Fjordgull'. Kraftig vekst, med middels god spredningsevne. Mange blomster med mange pollenbærere. Middels sein blomstring (Andøya, Norge).
Fjellgull: (Hunkjønn) Beregnet for fjellstrøk. Kortvokst plante med svært god spredningsevne. Mange blomster med middels mange fruktevner pr plante. Middels bærstørrelse og stor avling. (Ifjordfjellet, Norge).
Fjordgull: (Hunkjønn) Beregnet for fjordstrøk. Kraftig vekst med god spredningsevne. Mange blomster med mange fruktevner pr plante. Middel sein modning (Andøya, Norge).
Nyby: (Selvfertil) Mindre bær enn 'Fjordgull' (Finsk).

Skadeinsekter og sykdommer på sommreik

Frøyas perlemorvinge - Boloria freija : Lokalt i lavlandet på Østlandet. Ellers utbredt i høyereliggende strøk på Østlandet, indre deler av Trøndelag, Nordland og Troms, samt i hele Finnmark. Larven lever på molte, tranebær og hvitlyng.

Moltesmyger - Pyrgus centaureae : Finnes på myrer i lavlandet på Østlandet og går opp i fjellet. Den er vidt utbredt i indre deler av Trøndelagsfylkene, men er ikke påvist i Nordland. Den kommer igjen i indre Troms og er utbredt i Finnmark bortsett fra i de vestligste kystområdene. Larven lever på molte.